Gullhamster

Jeg liker planter, frø, frukt og insekter, og jeg skal ha fri tilgang til hamsterpellets og vann. Jeg er en alteter som hamstrer mat i kinnposene mine.

🐾 Vi lever i ca. 2–3 år, blir omtrent  15–18 cm lange og veier   100–150 gram.
🐾 Jeg er en einstøing som vil bo alene.
🐾 Vi hamstere sover på dagen og er våkne om natten.
🐾 Jeg vil bevege meg mye hver dag og ha mye strø å grave meg ned i. 
🐾 Tunneler og ganger liker jeg også.
🐾 Jeg kommer fra Syria og Tyrkia.
🐾 Mitt vitenskapelige navn er Mesocricetus auratus.

Dverghamster

Jeg er en alteter som hamstrer mat i kinnposene mine. Jeg liker planter, frø, frukt og insekter, og jeg skal ha fri tilgang til hamsterpellets og vann.

🐾 Vi lever i ca. 2–3 år, blir omtrent  10 cm lange og veier   25–35 gram.
🐾 Jeg er sosial og må bo sammen med minst én annen dverghamster.
🐾 Vi hamstere sover på dagen og er våkne om natten.
🐾 Jeg vil bevege meg mye hver dag og ha mye strø å grave meg ned i.
🐾 Tunneler og ganger liker jeg også.
🐾 Jeg kommer fra Mongolia, Kina og Russland.
🐾 Dette er våre vanligste arter: Campbells, kinesisk, russisk vinterhvit/sibirsk og roborovski.

Marsvin

Jeg er en planteeter som skal ha fri tilgang til høy og vann. Jeg må hver dag få C-vitamin gjennom grønnsaker, fordi kroppen min ikke kan produsere dette selv.

🐾 Vi lever i ca. 5–7 år, blir omtrent  20–25 cm lange og veier   ca. 1 kilo.
🐾 Jeg må bo sammen med minst én marsvinvenn.
🐾 Vi marsvin liker å være våkne om morgenen og kvelden.
🐾 Jeg vil bo romslig og kunne gjemme meg, gjerne i tunneler.
🐾 Jeg er en nysgjerrig, leken og sosial venn som prater mye.
🐾 Jeg kommer fra Sør-Amerika.
🐾 Mitt vitenskapelige navn er Cavia porcellus.

Kanin

Jeg er en planteeter som skal ha fri tilgang til høy og vann.  Jeg er ikke en gnager, men er i slekt med harene.

🐾 Vi lever i ca. 4–10 år, og vi blir ulike store avhengig av rase.
🐾 Jeg bør helst bo sammen med andre kaninvenner. 
🐾 Vi er sosiale og elsker selskap.
🐾 Vi liker å bo romslig, grave, hoppe rundt og gnage.
🐾 Jeg kommer fra Europa.
🐾 Mitt vitenskapelige navn er Oryctolagus cuniculus.

Undulat

Jeg er en frøeter og vil ha fri tilgang til undulatpellets som inneholder alt jeg trenger.

🐾 Vi lever i ca. 10 år, er omtrent  15–20 cm lange og veier   30–40 gram.
🐾 Jeg er sosial og skal bo sammen med minst én undulatvenn.
🐾 Jeg vil bo romslig og kunne fly fritt hver dag.
🐾 I buret vårt skal vi ha sittepinner i ulike tykkelser og i ulike høyder.
🐾 Vi liker ofte å bade og dusje.
🐾 Vi vil ha mye å finne på hver dag: klatre, gynge, hoppe, og gnage.
🐾 Jeg kommer fra Australia.
🐾 Mitt vitenskapelige navn er Melopsittacus undulatus.

Hva skal kaninen min spise?

Kaniner er planteetere (herbivorer) og har det best med å spise gress eller høy, som bør være tilgjengelig hele året. Gi kaninen fri tilgang til høy, omtrent like mye som kaninen veier. Bytt høyet daglig og server det i en høystativ eller en aktiveringsball for å holde det rent og gi kaninen mental stimulering. Høy bør helst være grønt og lukte godt – unngå høy som støver, er vått eller muggent.

I tillegg til høy trenger kaninen ferske, usprøytede bladgrønnsaker, cirka 1 dl per kilo kroppsvekt daglig. Gode alternativer er mørke salatblader, løvetann, persille og blader fra frukttrær. Grønnsaker og frukt, som gulrot og eple, bør gis sparsomt fordi de inneholder mye sukker.

Kaninpellets kan gis til utekaniner, hunner med unger eller som ekstra næring. Velg pellets med minst 18 % fiber og maksimalt 3 % fett, og gi maks 2 ss per kilo kroppsvekt per dag.

Godbiter bør gis svært sparsomt, som belønning, siden de ofte inneholder sukker og fett. Sørg for at kaninen alltid har rent vann, gjerne i en vannflaske for å holde det friskt.

Jeg har hørt at kaninen spiser sin egen avføring. Stemmer det virkelig?

Ja, det gjør det faktisk! Det kan høres rart ut, men kaninen gnager faktisk på noen av sine egne bæsjekuler; det kalles koprofagi. Disse kulene kommer fra blindtarmen og inneholder mange viktige vitaminer og næringsstoffer som kaninen trenger å få i seg. Det næringsrike avføringen spiser kaninen direkte, og tilbake blir de mørke kulene som man ser i buret og som man rydder bort.

Hva skal hamsteren min spise?

Hamsteren er, akkurat som rotta, musa og gerbilen, en alteter – eller omnivor som det også kalles – og har det best med et variert kosthold. I naturen har man sett at de spiser frø, ugress, korn, linser, grønnsaker og insekter.

Gi hamsteren din fri tilgang til  hamsterpellets; man kan også gi gerbilpellets eller rotte- og musepellets. Det er viktig at pelletsen har et høyt proteininnhold, et lavt fettinnhold og inneholder animalsk protein. Det smarte med pelletsbiter er at alle har samme innhold og ser like ut – da vet man at hamsteren får i seg det den trenger, og at den ikke kan plukke ut de beste bitene. Man bør også gi små biter av  grønnsaker  som erter, brokkoli og spirer,  egg,  kokt kjøtt,  fisk  og  kylling, melorm og magre  frø  og  nøtter. Varier mellom de ulike grønnsakene hver dag.

Hamstergodteri  skal man bare gi litt av, og bare av og til, som belønning eller for å lokke på hamsteren. Hamstere synes ofte at godteri er kjempegodt og vil spise mye, siden det pleier å inneholde både sukker og fett, men det er hamsteren følsom for – så gi bare litt.

Sørg for at hamsteren alltid har rent  vann  å drikke. En vannflaske er fin å bruke for å holde vannet rent, og samtidig kan man se hvor mye hamsteren har drukket i løpet av dagen.

Visste du at! Man bør unngå å gi hamsteren høy å spise. En grunn til det er at høy kan være skarpt og skade hamsteren i munnen når den hamstrer i kinnposene sine.

Hva skal marsvinet mitt spise?

Marsvin er planteetere (herbivorer) og bør spise hovedsakelig gress eller høy, som finnes året rundt. Gi marsvinet fri tilgang til  høy  og legg flere høyhauger rundt i buret for å etterligne dets naturlige miljø. Høyet skal være grønt og lukte friskt. Unngå høy som støver, er vått eller muggent, da det kan gjøre marsvinet sykt. I tillegg til høy bør marsvinet få ferske, usprøytede  grønnsaker  og  urter. Gode alternativer inkluderer hodekål, brokkoli, grønnkål, paprika og persille. Varier sortene og server daglig i små mengder.

Marsvin trenger daglig tilskudd av  C-vitamin, fordi de ikke kan produsere det selv. Ved å gi riktige grønnsaker dekkes behovet, men ekstra tilskudd kan være nødvendig ved drektighet eller sykdom.

Gi  marsvingodteri  sparsomt, da det ofte inneholder sukker og fett. Marsvin må alltid ha rent vann, gjerne i en vannflaske, men noen foretrekker en skål – prøv hva som passer best. Marsvinets kosthold bør bestå av minst 80 % høy og resten grønnsaker. Vær forsiktig ved fôrbytte og introduser nye matvarer sakte for å beskytte marsvinets følsomme mage.

Tenk på! Marsvin har en følsom mage, så man bør være forsiktig hvis man bytter fôr. Gi svært små mengder i starten når marsvinet skal få prøve noe nytt.